Variasjonsvelger 23

Et grunntegn foran gir velgeren funksjonen.

Variasjonsvelger 23 virker bare etter et grunntegn, der den kan be om en bestemt skriftform uten å gjøre formen til et eget tegn. Hele paret utgjør en variasjonssekvens; for ideogrammer knytter en registrert ideografisk variasjonssekvens (IVS) paret til et definert sett med tillatte glyfformer.

Mekanismen var allerede under utforming 8. august 2001: Et Unicode-forslag plasserte velgerne i plan 14, et supplerende område, for å bevare nøyaktige former i personnavn, østasiatiske glyfsamlinger, databaser med ren tekst og buddhistiske tekster. Målet var å bevare en valgt glyf uten å kode hver visuelle form som et nytt tegn.

Hvorfor betyr ikke VS23 det samme overalt?

Grunntegnet og den registrerte samlingen bestemmer glyfen som etterspørres.

VS23 er ingen universell kommando som «bruk den japanske formen». Virkningen bestemmes av hele sekvensen og, for en IVS, av samlingen som registrerte den. Det finnes ulike samlinger fordi forskere, myndigheter, forlag og dokumenter fra ulike regioner eller tider kan ha behov for å skille mellom forskjellige glyfer.

Dermed blir ikke velgerens nummer et hemmelig alfabet av betydninger: VS23 kan angi ett sett med tillatte former etter ett ideogram og et annet etter et annet. Det er sekvensen som bærer skillet, ikke velgeren alene.

Hvorfor er VS23 usynlig?

Den har ingen synlig glyf i seg selv.

I en støttet, registrert sekvens kan tekstprogramvaren velge den angitte glyfen. I en sekvens som ikke støttes eller er uregistrert, viser Unicode grunntegnets vanlige glyf mens VS23 forblir usynlig. Derfor kan teksten se uendret ut.

Bruk den bare rett etter det tiltenkte grunntegnet og i en dokumentert sekvens. Den er ingen bryter for fet, kursiv eller emoji: variasjonsvelgere har fastsatte virkninger bare i tillatte kombinasjoner og formaterer ikke et helt tekststykke.