Variasjonsvelger 68

Den har ingen betydning alene. Denne velgeren uten tegnbredde kan be om en glyfvariant for Han-tegnet rett foran, men bare som del av en registrert ideografisk variasjonssekvens: et par av tegn og velger.

Metoden stammer fra et forslag fra 1997 om variantmerker i plan 14, en tilleggsdel av Unicode. Målet var å bevare teksten: personnavn og spesialtekster kunne beholde den ønskede Han-glyfen uten å opprette et nytt grunntegn for hver variant.

Databasen over ideografiske varianter (IVD) registrerer par i samlinger for ulike akademiske, offentlige og forlagsbehov. I kinesiske, japanske og koreanske tekster kan et registrert par bevare den ønskede glyfen i et navn uten å endre tegnet i seg selv. Effekten avhenger av det konkrete paret; 68 er ikke et stilnummer.

Hvordan bruker eller skriver jeg VS68?

Bare i sekvensen den tilhører. I en gyldig ideografisk variasjonssekvens står velgeren etter Han-tegnet den endrer. Å legge VS68 til en vilkårlig bokstav angir ingen nyttig stil.

Det er vanskelig å skrive tegnet fordi det ikke har noen synlig glyf. Hvis et dokument uttrykkelig krever U+E0133, kan du skrive det med redigeringsprogrammets Unicode-inndata eller bruke den numeriske HTML-tegnreferansen 󠄳; tastene avhenger av programmet.

I UTF-16 lagres ett kodepunkt som to 16-bits kodeenheter, så antallet enheter kan øke med to for dette ene tegnet. Visningen avhenger også av om skrifttypen og programmet støtter den registrerte sekvensen. Uten denne støtten blir velgeren vanligvis ignorert, og grunn-glyfen blir stående; strenger med ulik koding kan derfor se like ut.