Variasjonsvelger 69

Sett den rett etter et grunntegn i et registrert par. En variasjonssekvens består av et grunntegn og en velger. For han-tegn — tegn brukt i kinesisk, japansk og koreansk skrift, og historisk også vietnamesisk — knytter Ideographic Variation Database (IVD) godkjente par til bestemte glyfformer. Den er verken en generell skrifttypeinnstilling eller en knapp som gjør teksten finere.

Variasjonsvelgere ble del av den generelle Unicode-mekanismen i 2002; tilleggsområdet med VS69 kom i 2003. De ble laget for å styre glyfformer i ren tekst når valg av skrifttype alene ikke kunne bevare en nødvendig form. Årene gjelder datakoding, ikke de langt eldre kinesiske, japanske, koreanske eller vietnamesiske skriftsystemene som formene stammer fra.

Hva endrer den?

Den angir glyfformen, ikke betydningen av tegnet. Han-unifikasjon grupperer former fra kinesisk, japansk, koreansk og historisk vietnamesisk skrift under samme tegnidentitet. Et registrert par kan bevare formen som trengs i et navn, et sted, et register, en kilde eller en publikasjon.

UTS #37, en teknisk rapport om ideografiske variasjonssekvenser, bruker 芦 i et hypotetisk japansk eksempel: byen Ashiya bruker en eldre form, mens samme tegn et annet sted har sin vanlige form som passer til sammenhengen. Illustrasjonen parer grunntegnet med VS69. IVD-data publisert 2026-08-03 inneholder ingen E0134-post, så eksemplet viser mekanismen, ikke en universell tildeling.

En glyf som mangler, skyldes vanligvis skrifttypefallback, ikke en feil. Skrifttypematchingen vurderer hele paret; uten en kompatibel skrifttype vises grunntegnet i vanlig form, og velgeren forblir usynlig. Velgeren har ikke noe tegn å endre alene.