Kombinerende us over

Det bevarer et forkortet ord i transkripsjonen.

Latinske eksempler er man᷒, som leses manus («hånd»), og p᷒t, som leses post («etter»); tegnet forekommer også i praepositus. Avhengig av ordet og transkripsjonsregelen – den redaksjonelle regelen for å bevare forkortelser – står det for «us» eller «os». Alene har det ingen fast lesemåte.

Tegnet tilhører en middelaldersk familie av merker som ble brukt til å forkorte håndskrift. Senere tok forskere lignende forkortelsestegn inn i spesialiserte transkripsjoner og bevarte kortformen i stedet for å skrive den ut uten å si fra.

Hvorfor ser ᷒ feil ut?

Skrifttypen må kjenne både tegnet og plasseringen.

I teksten tastes tegnet inn etter grunnbokstaven, selv om det tegnes over den. Skrifttypen må inneholde tegnet og støtte plasseringen; ellers kan det forsvinne eller havne på skrå.

I en diplomatisk transkripsjon – en gjengivelse som ligger nær håndskriftens skrevne former – bør ᷒ bare brukes når håndskriften eller utgavens regler tilsier det. Å erstatte det med en vanlig aksent endrer den registrerte forkortelsen.