Kileskrifttegnet lul

Det har flere lesninger; ordene rundt avgjør betydningen.

På sumerisk kan 𒈜 skrive lul, som betyr «falsk», «løgnaktig» eller «svikefull»; det kan også stå for ka₅ («rev») eller nar («sanger»). Et tegn alene forteller ikke hvilket ord som var ment.

De eldste bevarte tekstene som bruker tegnet, stammer fra den tidigdynastiske perioden IIIa/IIIb. Senere finnes det blant annet i gammelakkadisk tid, Ur III og den gammelbabylonske perioden. Kileskrift ble brukt i århundrer: tegnene skrev ord eller stavelser, og senere ble skriften tilpasset språk som akkadisk.

Hvorfor kan ett tegn bety «løgn» og «rev»?

De to lesningene skaper ordspill i noen ordtak.

I gammelbabylonske ordtakssamlinger kan skrivemåten LUL knytte sammen «rev» og «løgn». Forskere knytter forbindelsen til tegnets form, som kan minne om et revehode; det kan være et visuelt ordspill. I en kort eller skadet linje kan det være umulig å avgjøre hvilket ord som var ment.

Senere skrivere fortsatte å bruke tegnet og tilpasset kileskriften til andre språk, blant annet akkadisk. Se på hele skrivemåten og teksttypen før du velger en lesning.

Hvorfor ser 𒈜 forskjellig ut i ulike skrifttyper?

Ulike skrifttyper kan tegne det samme kodede tegnet forskjellig.

Avhengig av periode, region eller skrivemateriale kan skrifttyper vise det samme kodede tegnet i tydelig ulike stiler. Det er en visningsforskjell, ikke et annet tegn.

Velg en skrifttype som passer til teksten hvis du vil gjenskape en historisk troverdig innskrift.