Khitan-småskrifttegn 18BCB

𘯋 er et khitansk tegn; kodemerket er ikke lesemåten. Khitanernes småskrift ble brukt til å skrive khitansk. Noen tegn sto for hele ord; andre gjenga lyder og ble vanligvis satt sammen i grupper som stavet et ord. Unicode-navnet som bygger på kodepunktet, sier ikke hvilken lyd eller hvilket ord tegnet sto for her; innskriften rundt gir nødvendig sammenheng.

Hvordan endret den khitanske skriften seg over tid?

Den ble brukt i khitansk styre, på monumenter og i litteratur. Liao-historien, en krønike om dynastiet som ble styrt av khitanere, tilskriver opprettelsen Yelü Diela, herskerens yngre bror. Ifølge fortellingen lærte en uigurisk utsending ham uigurisk språk og skrift; den khitanske småskriften ligner likevel ikke visuelt på uigurisk skrift. Den brukte former fra kinesiske tegn for å skrive khitansk, mens khitansk storskrift var et eget system for samme språk.

Småskriften finnes i minneinnskrifter, offentlige registre og navn, diplomatiske brev, dikt, oversettelser og eksamener. Den var fortsatt i bruk under Vest-Liao, også kalt Qara Khitai, og Jin-dynastiet. Senere tok jurchensk skrift opp former fra khitanske skriftsystemer.

Tradisjonelle historieskrifter daterer opprettelsen til 924 eller 925. I 2026 er den eldste bevarte småskriftteksten med sikker datering som forskere har identifisert, gravskriften for Wugulin Taishi fra 1051; den samme studien foreslår at skriften ble systematisert og offisielt utbredt senere enn tradisjonen forteller. I 1191 beordret Jin-myndighetene at offisiell bruk av khitansk skrift skulle opphøre; den gikk gradvis ut av bruk. Innskrifter funnet ved Qingling-gravene i Indre Mongolia i 1922 gjorde skriften igjen interessant for forskningen.