matematisk fet liten r

Formelen bestemmer rollen; fet skrift skiller den fra en vanlig variabel.

Mange tekster i fysikk og anvendt matematikk bruker fet r i vektornotasjon: en fet liten bokstav står for en vektor, en størrelse med lengde og retning. Forfatterens definisjoner avgjør likevel hva 𝐫 viser til.

Matematisk fet skrift utviklet seg som en trykkonvensjon, ikke som en bokstav med én fast betydning. I 1881 brukte matematikeren J. Willard Gibbs små greske bokstaver for vektorer og små latinske bokstaver for skalarer (enkeltstående tall). Edwin B. Wilsons lærebok fra 1901 gjorde Clarendon, en tung fet skrift, innflytelsesrik for vektorer og vanlig skrift for skalarer; en vanlig A kunne også stå for lengden av den fete A-en. I matematikeren Hermann Weyls bok fra 1921 sto en fet x for en vektor, mens en x med senket indeks viste en komponent. Rollen fulgte konvensjonene i hvert verk.

Hvorfor kan fet r bli til vanlig r?

Kompatibilitetsnormalisering kan gjøre 𝐫 om til vanlig r.

Unicode behandler matematiske alfabeter som ulike roller i formler, ikke som pynt. Men NFKC, en kompatibilitetsform for fleksibel sammenligning, gjør matematiske fete bokstaver om til vanlige latinske bokstaver. Da blir 𝐫 til r, og den typografiske forskjellen forsvinner. Bruk tekstformatering i vanlig prosa; Unicode reserverer disse stiliserte alfabetene for matematisk og teknisk notasjon.