Hylleformet modifikatorbokstav

UPA-ens hylletegn knytter en ordsluttkonsonant til det neste ordet. UPA, det uralske fonetiske alfabetet, er et system for å skrive språklyder i forskning på uralske språk som finsk og estisk. UPA-referanser likestiller denne koblingsfunksjonen med funksjonen til underbuen ‿ i det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA), et eget system. Avhengig av transkripsjonen kan forbindelsen vise delvis assimilasjon — at en lyd nærmer seg en lyd ved siden av — eller en lang konsonant.

UPA-notasjonen ble brukt før IPA fikk større utbredelse. Historiske framstillinger daterer den finske språkforskeren E. N. Setäläs første UPA-forslag til 1901; Kotus, Finlands institutt for språk, oppgir 1902 for det opprinnelige forslaget. Et Unicode-forslag fra 2002 dokumenterer digitaliseringen, ikke opphavet; eksempellisten viser til arbeider av Kettunen fra 1938 og av Sovijärvi og Peltola fra 1977.

I UPA markerer den åpne hyllen ˾ en konsonant uten en avsluttende utløsning. En artikkel fra 2015 om språket Bella Coola bruker et lignende tegn for en klitisk grense: kanten av et kort grammatisk element som lener seg på et nabord. Notasjonsnøkkelen der er en annen enn UPA-ens.

Hvordan skriver jeg hylletegnet?

Bruk et eget tastaturoppsett for gjentatt UPA-inntasting. Et Windows-oppsett for UPA, arkivert i 2014, dokumenterte en flertrinns inndatamåte; en annen UPA-referanse oppgir en sekvens med to modifikatortaster for dette tegnet.

Den kombinerende omvendte broen under ◌̺ i IPA kan ligne, men markerer apikal artikulasjon (lyd dannet med tungespissen); den kan ikke erstatte dette frittstående UPA-tegnet.