Kileskrifttegn U

Det kan bety «u» – som regel «og» eller «men» – eller tallet ti.

Kileskrifttegn kan stå for ord, stavelser eller tall, så språket og setningen rundt tegnet avgjør lesningen. Her binder den sumeriske konjunksjonen u sammen setninger; det samme tegnet kan også stå for ti.

Kileskrift utviklet seg fra regnskapsføring i Uruk, en gammel by i Mesopotamia, omkring 3500–3200 BCE. På 1300-tallet BCE står tegnet i Amarna-brevene, en samling gammel korrespondanse, både for ti og som u mellom setninger. Kileskrift ble også brukt til litterært akkadisk, et annet gammelt mesopotamisk språk, blant annet i Gilgamesj-eposet.

Hvordan ser jeg hvilken lesning som gjelder?

Se på funksjonen: telle, binde sammen eller skrive en stavelse.

I en opptalt mengde står 𒌋 for ti i et 60-tallssystem, der verdier grupperes i sekstitall. Mellom setninger binder den sumeriske konjunksjonen u sammen tanker som «og», «men» eller en lignende forbindelse. Som stavelsestegn angir det en u-lyd.

Unicode-retningslinjene for kileskrift forklarer hvorfor skrifttyper fra ulike perioder kan tegne 𒌋 forskjellig: En skrifttype for Ur III, en tidligere mesopotamisk periode, og en for nyassyrisk skrift kan vise ulike former. De viser det samme abstrakte tegnet, ikke forskjellige Unicode-tegn.