Kombinerende prikk øverst til venstre

Funksjonen avhenger av notasjonen rundt det. I syrisk skrift kan det stå mellom bokstaver og skille ordformer, blant annet verb i nåtid. I det fonetiske systemet knyttet til Franz Boas markerer det en sentral vokal, uttalt med tungen nær midten av munnen. I eldre kyrillisk liturgisk notasjon i typikonbøker, bøker med regler for gudstjenesten, kan det følge kavyki, tegn som gir sanganvisninger.

Syriske eksempler finnes i skrifter som tilskrives Efrem, en syrisk forfatter som levde 303–373, og i en utgave fra 1923 av Johannes av Efesos. Henvisningene viser eldre bruk, men fastslår ikke et nøyaktig starttidspunkt. En rapport fra Den amerikanske antropologiske foreningen registrerer den fonetiske konvensjonen i 1916. Typikon-kavyki knyttes til systemer som tilskrives kirkelederen Gennadios, virksom 1484–1504, og som senere ble brukt i Nikita Syrnikovs system.

Hvorfor står prikken til venstre?

På syrisk kan plasseringen endre tegnets funksjon. Syrisk notasjon skiller mellom en prikk over én bokstav og ᷸ mellom to bokstaver. Prikken mellom bokstavene kan skille like stavemåter eller uttaler og markere en grammatisk klasse som nåtid. En annen syrisk prikk markerer et feminint suffiks; i vestsyrisk tradisjon kan plasseringen se forskjøvet mot venstre ut, mens den i østsyrisk tradisjon kan vises som to prikker under.

Boas’ fonetiske notasjon flytter prikken til venstre for prikkfri ı eller ɩ for å markere en sentral vokal. I typikontradisjonen kan prikken være firkantet og stå ved siden av kavyki, tegn som gir sanginstruksjoner for tropariene til saligprisningene, en gruppe kirkesanger.

Hvordan skriver jeg den uten å ødelegge bokstaven?

Sett den etter tegnet den endrer. Kombinerende tegn følger grunntegnet i teksten; skrifttypen bestemmer hvor prikken vises.

Bruk prikkfri ı eller ɩ som grunntegn for Boas’ sentrale vokal. Vanlig i beholder sin egen prikk, som dette tegnet ikke skjuler. Hvis plasseringen ser feil ut, bør du kontrollere at skrifttypen støtter skriftsystemet.