Kombinerende tilde under

I IPA markerer den knirkestemme.

Knirkestemme oppstår når stemmefoldene – vevet i strupehodet som vibrerer og lager stemmelyd – ligger tett sammen og vibrerer uregelmessig. Stemmen høres derfor anspent og ru ut. Tegnet kan endre en vokal eller en stemt konsonant, som i a̰ eller m̰.

I IPA står en tilde over bokstaven for nasalering, så plasseringen endrer lesningen.

Hvor kommer tilden under bokstaven fra?

Den utviklet seg som et tegn i fonetisk transkripsjon.

I middelalderen satte skrivere en tilde over teksten for å vise utelatte bokstaver og spare plass. Denne eldre forkortelsen fastslår ikke opphavet til tegnet under bokstaven; den fonetiske konvensjonen er dokumentert minst siden 1971.

Den samme formen har hatt ulike betydninger i ulike transkripsjonstradisjoner. En kilde fra 1968 brukte den samme tilden under bokstaven for vokaler som uttales med en innsnevring i halsen. I en grammatikk over bakairi fra 2022 markerer senkede tildetegn knirkende vokaler og forbindes med ettertrykk eller frustrasjon i ordformer som gir betydningen «større» eller «mindre».

Hvordan skriver jeg en tilde under en bokstav?

Sett ̰ rett etter bokstaven tegnet endrer.

Skriv det sammen med en grunnbokstav, som i a̰ eller m̰. Først i en tegnstreng har det ingen bokstav å feste seg til, så visningen er upålitelig.

Praats fonetiske redigeringsverktøy godtar o\~v; i LaTeX-pakken TIPA for fonetiske symboler bruker du \textsubtilde{a} eller \~*a. Skrifttypen avgjør hvor langt tegnet kommer under bokstaven, særlig hvis bokstaven har en nedstrek eller et annet tegn under seg. Hvis du flytter det over bokstaven, endres betydningen i IPA.