Kombinerende slangetegn under

Det markerer lenis: en svakere artikulasjon av den foregående lyden. Lenis betyr at lyden dannes med mindre kraft; tegnet modifiserer den foregående bokstaven eller lydsymbolet. I amerikansk transkripsjon, blant annet North American Phonetic Alphabet (NAPA), er dette en konvensjon, ikke en universell regel. Slike transkripsjoner finnes i språkhåndbøker, språkbeskrivelser, tidsskrifter og ordbøker. Følg derfor tegnforklaringen i den aktuelle kilden.

Den amerikanske transkripsjonen utviklet seg gjennom flere alfabeter. Powells tidlige tegnsett, Franz Boas’ alfabet fra 1911 og American Anthropological Societys utvidelse fra 1916 er dokumenterte trinn i den bredere tradisjonen. De forklarer hvorfor konvensjonene varierer, men daterer ikke dette bestemte tegnet.

Når ble det kombinerende slangetegnet under først dokumentert?

Det eldste trykte eksemplet som oppgis, er fra 1981. Unicode-forslaget fra 2003 viser til Floyds Manual for articulatory phonetics, en håndbok om hvordan man beskriver dannelsen av talelyder. Det viser også til arbeid av Mills (1984) og Lengyel (1991). Henvisningene viser at tegnet var på trykk før det ble kodet i Unicode, men fastslår ikke når det ble brukt for første gang.

I forslagets lydeksempler står ᷂ for lenis og ͈ (kombinerende dobbel loddrett strek under) for fortis, altså kraftigere artikulasjon. Skråstrekene markerer lydtranskripsjoner: /p͈ada/ («male»), /p᷂ada/ («hav») og /pʰada/ («grave»). Ekstrem lenisjon skrives med de to tegnene ved siden av hverandre som ᷂᷂, ikke oppå hverandre.

Hvorfor kan det vises ved siden av bokstaven?

En skrifttype eller et redigeringsprogram kan plassere et kombinerende tegn feil. Plasseringen avhenger av skrifttypen og programmet. En Buke 2.0.1-veiledning dokumenterer en feil i Microsoft Word 2003 som plasserte tegnet til høyre for grunnbokstaven. Hvis det skjer, bør du kontrollere skrifttypen og programmet før du endrer transkripsjonen: plasseringen til siden kan være en visningsfeil, ikke en endret lyd.