Ideografisk punktum

Det avslutter en setning, akkurat som et norsk punktum. Det kinesiske punktumet (句号) og det japanske punktumet (句点) er samme tegn.

Plasseringen avhenger av skrifttype og skriveretning: i loddrett tekst sitter sirkelen øverst til høyre i feltet sitt. En sirkel som er plassert annerledes, er fortsatt samme tegn; vurder formen, ikke plasseringen.

Betyr 。 at noen er sint?

Nei, ikke ut fra tegnsettingen alene. I formell japansk prosa er 。 helt vanlig. I et kort, uformelt svar kan det gi ordene et stivt preg. Vil du vise varme, gjør det med ordene.

En studie fra 2025 blant japanske universitetsstudenter fant at chatmeldinger med tegnsetting virket både høfligere og kjøligere enn uten. Et tvetydig signal, ikke en sinnedetektor: se på ordene og forholdet deres før du oppfatter én sirkel som en irettesettelse.

Hvor kommer 。 fra?

Det vokste fram fra eldre måter å markere setningsslutt på. I Kina under Song-dynastiet satte lesere prikker ved siden av tegnene for å vise hvor setninger sluttet. Det var lesehjelp, lenge før trykt tekst fast markerte setningsslutt.

Kinesiske reformatorer foreslo i 1919 et moderne tegnsettingssystem for å gjøre tekster på hverdagsspråk tydeligere. I Japan spredte tegnsettingen seg gjennom skole og trykking i Meiji-perioden, en moderniseringstid under vestlig innflytelse.