Punktum i full bredde

Det passer latinsk tegnsetting inn i et østasiatisk tegnrutenett. Punktumet i full bredde fyller én celle, som et østasiatisk tegn, mens halvbrede former tar mindre plass. I eldre østasiatiske tegnkodinger med fast bredde gjorde forskjellen det mulig å rette inn latinsk og østasiatisk skrift i samme rutenett. På japansk kalles modusen for full bredde zenkaku; et zenkaku-punktum fyller hele cellen.

Japansk tegnsetting ble tilpasset for trykk. I Meiji-perioden (1868–1912) ble vestlige punktum anbefalt i japanske publikasjoner, og moderne skjønnlitteratur bidro til å spre tegnsetting fra midten av 1880-årene. Disse milepælene beskriver innføringen av tegnsetting, ikke når akkurat denne glyfen først dukket opp.

Når er det et bevisst typografisk valg?

Tekniske tekster og tekster som blander japansk med vestlig skrift, er dokumenterte sammenhenger. Japanske satsretningslinjer nevner ． blant vannrette skilletegn i tekster som blander japansk og vestlig skrift, blant annet bøker om vitenskap og teknologi. Kinesiske satsretningslinjer omtaler det i vitenskapelige og tekniske tekster, lærebøker i vestlige språk og grammatikkbøker, der det hjelper med å skille punktumet fra den latinske bokstaven o og tallet 0.

Dette er et valg av stil: Tegnet avslutter fortsatt en setning, men kan signalisere vestlig eller teknisk sats. Vannrett japansk kan bruke dette punktumet i full bredde; loddrett japansk bruker vanligvis 。.

Hva betyr ． alene?

Les det først som et tegnsettingstegn. Et frittstående ． er et punktum i full bredde. I en chat viser ordene og tegnsettingen rundt om formateringen var bevisst eller skyldtes feil inntastingsmodus.