Gris

En tamgris i hel figur, eller svinekjøtt. Som oftest er det bokstavelig. Til et gårdsbilde er det dyret; ved en oppskrift, en meny eller en grillplan står den for svinekjøtt, bacon, skinke eller helstekt gris, og i desember gjerne ribba. Den er helkroppsmakkeren til 🐷, som bare viser fjeset, og den er ikke villsvinet 🐗 med støttenner.

Utenfor bingen er grisen et gammelt tegn på overflod: en feit gris betydde et velforsynt hus. Derfor går sparepengene i en sparegris, og 🐖💰 leses som penger satt til side. I Tyskland og nabolandene er grisen en lykkebringer som gis som marsipangris på nyttår. I den kinesiske dyrekretsen er Grisen det tolvte og siste dyret, knyttet til rikdom og raushet; 2019 var Grisens år, 2031 blir det igjen, og da fylles hilsenene til kinesisk nyttår med 🐖.

To svært store grupper leser bildet annerledes. For muslimer og jøder er grisen uren og svinekjøtt forbudt: 🐖 ved en rett varsler at den ikke er halal eller kosher, og å kalle noen en gris hører i de kulturene til de groveste fornærmelsene. Greit å vite før man sender den på spøk.

Kaller noen meg en gris?

Kanskje: om en person betyr 🐖 vanligvis grådig, griset eller stappmett. På norsk er en gris eller et svin en som spiser for mye eller griser, tar mer enn sin del eller bor i en grisebinge; „svin” kan også være et ondt menneske. Sendt rett etter kritikk stikker den. „Mannssjåvinistsvin” og „kapitalistsvin” bruker samme dyr om egoisme, og i amerikansk og britisk slang er pigs også politiet, noe du helst ser i engelskspråklige protestinnlegg.

Rettet mot egen tallerken er den nesten alltid en spøk: „spiste hele pizzaen 🐖” er selvironi, ikke tilståelse. Mellom venner som allerede kaller hverandre grisen eller nøff, kan den være øm. En søt tegnet gris gjør likevel ikke en uoppfordret kommentar om noens kropp eller matlyst velkommen, og et ensomt 🐖 uten ord lar hensikten stå åpen: spør heller enn å anta.