Arabisk bokstav E, sluttform

Nei. Det er sluttformen av den uiguriske bokstaven ې.

I uigurisk skrevet med arabisk skrift står grunnbokstaven ې for vokallyden e. Bokstavene i denne skriften bindes vanligvis sammen og endrer form etter plasseringen; vanlig tekst lagrer grunnbokstaven, og tekstformingen velger den synlige formen. ﯥ er den arabiske presentasjonsformen i sluttposisjon: et kompatibilitetstegn som lagrer formen, ikke en annen skrivemåte.

Uigurisk skrift er belagt minst fra 600-tallet e.Kr., før uigurene tok i bruk en skrift som bygger på arabisk skrift. Tsjagataisk var et senere litteraturspråk skrevet med en arabiskbasert skrift. Moderne uigurisk ortografi med arabisk skrift tok form rundt 1920 og tilpasset skriften slik at uiguriske vokaler som e kunne skrives tydelig. Grunnbokstaven ې er også belagt i arabisk skrift for kasakhisk, kirgisisk og tsjagataisk.

Hvordan skriver jeg uigurisk E?

Skriv ې i vanlig uigurisk tekst.

Bruk en uigurisk inndatametode for grunnbokstaven ې. Tekstformingen bruker bokstavene rundt til å vise den sammenbundne formen, som kan ligne ﯥ uten å lagre U+FBE5.

Skriv inn U+FBE5 direkte bare når en eldre fil, en glyftest eller en annen teknisk oppgave uttrykkelig krever den forhåndsformede varianten.

Hvorfor kan ﯥ vises som en firkant?

Noen skrifttyper mangler den eksplisitte glyfen ﯥ.

Arabisk tekst får vanligvis sammenbundne former gjennom kontekstuell formgiving. En skrifttype kan vise ې riktig i vanlig uigurisk tekst, men mangle en glyf for ﯥ; da kan tegnet utebli eller vises som en firkant.