Tegn 18BF2 i khitansk småskrift

Det står for en khitansk lyd, men den nøyaktige lesningen er omstridt.

Khitansk småskrift ble brukt til å skrive khitansk med lydtegn (fonogrammer) og noen tegn for hele ord (logogrammer). Et fonogram er en del av et ord. Derfor er det best å forstå 𘯲 som en del av en skrivemåte, ikke som et ord med en direkte norsk oversettelse.

Et kodingsforslag fra 2010 transkriberte tegnet som car. Her er car en faglig lydnotasjon, ikke det engelske ordet.

Når oppsto khitansk småskrift?

Tradisjonen angir rundt 925; en studie fra 2026 spør når skriften fikk gjennomslag.

Ifølge tradisjonen skapte Yelü Diela, lillebroren til Liao-grunnleggeren Abaoji, småskriften for å skrive khitansk. Fortellingen sier at han hentet inspirasjon fra uigurisk skrift, som brukes av uiguriske grupper, selv om de to skriftene ligner lite visuelt.

De bevarte innskriftene stammer fra 1000- og 1100-tallet og finnes ofte på gravskrifter i stein. En ny vurdering fra 2026 viser til en beretning fra 1011 der embetsfolk i Goryeo, et koreansk kongerike, ikke kunne lese et khitansk brev; studien mener at småskriften kan ha blitt standardisert senere. Den var ett av to khitanske skriftsystemer, sammen med storskriften. Senere jurchensk skrift bygde også på khitanske modeller, og småskriften var fortsatt i bruk under Vestlige Liao og Jin.

Betyr 𘯲 «stein»?

Bare i en omstridt lesning av en lengre skrivemåte.

En studie fra 2021 undersøker sekvensen 𘯲𘯺 i innskrifter. Eldre forskning leser den som egennavnet Chala; studien foreslår i stedet čala, «stein», og knytter det til det mongolske ordet čilaγun, som også betyr «stein». Denne tolkningen gjelder sekvensen i sin sammenheng, ikke 𘯲 alene.