Øvre halvdel av det loddrette kana-gjentakelsestegnet

Les 〳 sammen med 〵 som ett gjentakelsestegn. I loddrett japansk tekst blir よく〳〵 til よくよく og 知らず〳〵 til 知らず知らず. Tegnet har ingen egen lyd: kanafølgen før det gjentas. ゝ og ヽ gjentar én kana; 々 gjentar et ideogram.

Hvor kommer くの字点 fra?

Det utviklet seg fra eldre japanske lesetegn. Beslektede gjentakelsestegn er belagt i Kina i Shang- (Yin-)perioden og i Japan før Nara-perioden. Etter at kana (de japanske stavelsestegnene) ble utviklet, tilpasset skrivere gjentakelsestegn til dem. I eldre japanske tekster med lesemerknader — notater som viser hvordan en tekstpassasje skal leses — smeltet separate tegn for gjentatte deler sammen til den høye formen som ligner く. Dermed kunne en gjentatt følge markeres én gang, og man sparte plass og pennestrøk.

Hvorfor ser 〳 ufullstendig ut i vannrett tekst?

Tegnet er laget for loddrett sats. 〳 tar én celle; 〵 fullfører formen som er to celler høy. I vannrett japansk tekst er ／＼ en praktisk transkripsjon i ren tekst; stemt gjentakelse skrives ／″＼. Alene kan 〳 se ut som en løs skråstrek eller et uferdig tegn.