Kombinerende devanagari-siffer én

Det gir en anvisning for sangen; det teller ikke «én».

I teksten til Sāmaveda-Saṃhitā markerer ꣡ udātta, den høye tonen. I Sāmagāna, den sungne formen av Sāmaveda, markerer det prathama eller kruṣṭa, den første eller sjuende sangtonen. Over et tall for en sekundær tone kan det bety at tonen skal holdes i én mora, en kort tidsenhet i sangen.

Denne notasjonen er eldre enn Unicode: Et devanagari-manuskript av Sāmaveda fra 1568/69 inneholder padapāṭha-symboler som hjelper med riktig sang. Et Kauthuma-manuskript av Sāmaveda fra 1583 plasserer tall over tekstlinjer for å vise håndbevegelser knyttet til tonen. Tegnene fungerte som framføringsanvisninger for rituelle sanger.

Tegnene inngår i en bredere Sāmaveda-notasjon med tall, bokstaver og avagraha-tegn for utelatte lyder i sanskritskrift. Kauthuma- og Rāṇāyanīya-tradisjonene plasserer hevede tegn over enkelte stavelser; Jaiminīya-notasjonen bruker hele tegn over eller under en frase.

Hvorfor står ꣡ over en annen bokstav?

Det følger etter stavelsen det endrer, og skrifttypen plasserer det over den. Som kombinerende tegn har ꣡ ingen egen tegnbredde. Alene kan det se tomt ut; plasseringen kan også variere med skrifttype og tekstformingssystem.

I løpende devanagari-tekst står det rett etter stavelsen det endrer.