Ideografisk merknadstegn to

Det markerer ankerpunktet for et sprang tilbake i leserekkefølgen. I en merket kanbun-tekst leser man videre til ㆒ og går deretter tilbake til ㆓ for å lese frasen som står før verbet i kinesisk ordstilling. På japansk kalles denne gruppen returmerker kaeriten.

Det kan stå tekst mellom ㆓ og ㆒. Andre kanbun-merker—㆒・㆓・㆔・㆕, ㆖・㆗・㆘, ㆙・㆚・㆛・㆜ og ㆝・㆞・㆟—gjør lengre eller nøstede sprang mulig.

Hvor kommer kanbuns returmerke fra?

Det vokste fram av praksisen med å sette inn merknader, ikke av én enkelt oppfinnelse. En japansk kanbun-kilde fra 783–788 er det eldste omtalte belegget for returmarkeringer; tallrekkefølgen kan ha kommet fra et forbilde fra Silla, et oldtidsrike på Koreahalvøya. Forskere knytter det bredere systemet til korrekturtegn; mot slutten av 1300-tallet hadde det et gjenkjennelig moderne hierarki.

Merkene gjorde det mulig å bevare den klassiske kinesiske teksten og samtidig følge japansk ordstilling; praksisen kalles kunten. Skoler brukte ulike regler fram til en rapport fra utdanningsdepartementet standardiserte undervisningsmetoden i 1912. Beslektede lesehjelpemidler finnes i koreansk gugyeol fra 1100-tallet, i vietnamesiske merknader og i glossmerker på kinesiske Dunhuang-manuskripter fra 600–900-tallet. Dette er beslektede lesepraksiser, ikke bevis på at akkurat dette tegnet ble overlevert uendret.

En japansk opptaksprøve til universitetet fra 2018 viser kanbun-merker i undervisningsmateriale.

Hvorfor ligner ㆓ på 二?

Formen kommer fra et tall, men funksjonen i kanbun er en annen. Tegnet beholder formen til det vanlige 二 som et spesialisert lesemerke.

I kanbun-typografi kan det heves eller flyttes som en merknad. En japansk skrifttype med støtte kan tilby en full størrelse som layoutprogrammet skalerer og plasserer; i vanlig tekst kan tegnet ligne 二 uten den opprinnelige plasseringen.