Malayalam-bokstaven E

Den står for den korte e-vokalen på malayalam. I latinsk translitterering skrives den e; ഏ står for den lengre motparten.

Tidlige tekster på malayalam brukte Vatteluttu, et eldre skriftsystem for språket. Kilder daterer Vazhappally-inskripsjonen til omtrent 830 e.Kr. og Vazhappally-platene til 882–3 e.Kr.

Vatteluttu ble brukt til å skrive det lokale språket, mens Grantha ble brukt til sanskrit. Begge utviklet seg hver for seg fra Brahmi, et eldre skriftsystem i Sør-Asia. Da malayalam tok opp sanskritord, hentet skriften fra begge tradisjonene og beholdt måter å skrive dravidiske språklyder på; Tigalari er et søsterskriftsystem knyttet til Grantha.

Hva er forskjellen mellom എ og ഏ?

എ er kort; ഏ er lang.

I en stavelse med konsonant står െ for den korte vokalen og േ for den lange. Disse avhengige vokaltegnene festes til en konsonant; എ og ഏ er selvstendige bokstaver som brukes i starten av en stavelse.

Den eldre Grantha-skriften markerte ikke kort og lang e på samme måte. Malayalam-stavingen fikk egne vokaltegn midt på 1800-tallet, med et tilsvarende skille for o.

Hvordan skriver jeg എ?

Bruk en fonetisk inndatametode for malayalam eller et InScript-oppsett. Velg den selvstendige vokalen, ikke det avhengige tegnet.

På det utvidede InScript-oppsettet som er dokumentert i 2011, skriver Shift+Z എ; Z uten Shift skriver െ.

Skriv konsonanten først og vokaltegnet etterpå. Malayalam viser െ til venstre for konsonanten selv om tegnet kommer etter den i tekstens rekkefølge.