Multani-bokstaven E

Det er en selvstendig vokalbokstav i Multani, vanligvis for en e-lyd.

Multani har fire selvstendige vokalbokstaver og ingen små vokaltegn som festes til konsonanter. Skrevne vokaler står derfor som regel alene, først i et ord eller sist i et ord med én stavelse. Denne bokstaven står vanligvis for en tydelig e-lyd; noen kilder bruker den for en mer åpen lyd mellom e og a eller for en ren o-lyd.

Hvor kommer Multani-skriften fra?

Den tilhører Landa-familien, en gruppe beslektede skriftsystemer.

Multani ble brukt til å skrive språket Seraiki i Pakistans Punjab og nordlige Sindh, både til daglig skrift og handel. Skriften kalles også Karikki eller Sarai. Den er beslektet med Gurmukhi og, mer fjernt, med Khudawadi og Khojki.

I 1819 ble den første boken på Multani, et kristent Nytestamente, trykt med metalltyper. I andre halvdel av 1800-tallet gjorde den britiske administrasjonen arabisk skrift til standard for språkene i Sindh. Multani gikk tilbake, men var i bruk inn i 1900-tallet. Unicode 18.0 beskriver Seraiki som skrevet med en skrift som bygger på arabisk skrift.

Hvorfor har 𑊃 flere uttaler?

Multani ble stavet forskjellig i historiske kilder. Unicode 18.0 sier at skriften ikke hadde én standardform, og at skrivemåten endret seg i første fjerdedel av 1900-tallet. Den kodede tegnsamlingen tar med tegn som er dokumentert i ulike kilder, i stedet for å påtvinge én stavemåte.

Unicode-tabellen bygger på trykte og håndskrevne eksempler med ulike bokstavformer. Derfor kan en skrifttype vise 𑊃 i en annen dokumentert form.