Matematisk fet partiell differensial

Tegnet for partiell derivert satt i fet matematisk skrift.

Den vanlige ∂ er analysens «runde d». En derivert måler hvor raskt noe endrer seg; når en størrelse avhenger av flere innganger, som temperatur av sted og tid, måler den partielle deriverte endringen fra én inngang alene mens resten holdes fast. Man skriver ∂f/∂x, og tegnet selv kalles «partial» eller «rund d».

Fet, kursiv og rett skrift er i matematisk sats ikke pynt: de skiller størrelser fra hverandre. En fet bokstav er ofte en vektor eller matrise, en kursiv en skalar. Da Unicode i 2001 la til hele fete, kursive og grotesk-alfabeter for matematikk, la man derfor også til noen få stiliserte symboler, blant dem en fet ∂, slik at ren tekst, formelredigerere og formelmarkering kan bevare forskjellene uten skrifttriks. 𝛛 er den fete formen. Søsknene er den kursive 𝜕, den fet-kursive 𝝏 og de grotesksatte 𝞉 og 𝟃.

Møter du 𝛛 i en artikkel eller i forelesningsnotater, les det som partialtegnet ∂. Fet skrift er forfatterens notasjonsvalg, ofte for å passe med fete vektorer eller en fet gradientoperator ∇ i samme tekst, og den kan markere en forskjell forfatteren selv definerer. Ligningen og forfatterens notasjon, ikke strekens tykkelse, forteller hva som deriveres.

Hvorfor står 𝛛 i et brukernavn, en bio eller en melding?

Ofte har en skriftgenerator gjort en ∂ fet.

Sosiale apper lar deg sjelden formatere bio eller visningsnavn, så folk bruker verktøy som bytter hver bokstav med en dobbeltgjenger fra matematikkblokken for å etterligne fet eller kursiv. Gi et slikt verktøy en ∂, og det gir 𝛛 tilbake. Ingenting matematisk er ment; det er pynt, og ∂ under var noen ganger valgt som en stilig erstatning for en d. Trikset har en pris. Mange hverdagsskrifter inneholder ikke matematikkblokken, så tegnet kan vises som en tom rute på noen telefoner og eldre datamaskiner. Skjermlesere kan lese opp det lange offisielle navnet eller hoppe over det, søk matcher det kanskje ikke mot en skrevet d eller ∂, og noen apper gjør det om til vanlig ∂ når du limer inn.

Hvor kommer tegnet for partiell derivert fra?

Det begynte som en rund d som markerte partiell endring.

I 1770 brukte Nicolas de Condorcet tegnet for å skille en partiell endring fra en total. Adrien-Marie Legendre skrev ∂u/∂x i 1786 i den formen som brukes ennå, og droppet det så; Carl Gustav Jacob Jacobi tok det opp igjen i 1841, og derfra spredte det seg til standard bruk. Formen forstås best som en rund, krøllet d, derav navnet «rund d», og ikke som den greske deltaen δ, en egen bokstav med egne oppgaver.