Venstre hvit hjørneparentes

Den markerer en litterær tittel eller et sitat i et sitat. På japansk heter de nijū kagikakko. Vanlige sitater får som regel 「」; 『』 markerer neste lag inni. For eksempel plasserer 「彼は『行く』と言った」 («Han sa ‘jeg går’») 行く inne i et større sitat. Rundt et boknavn angir 『』 tittelen.

Hvordan brukes 『』 på kinesisk?

Kinesiske anførselstegn følger regional stil og skriveretning. Tegnsetting i taiwansk stil bruker 「」 for det ytre sitatet og 『』 for et sitat inni det. Retningslinjer på det kinesiske fastlandet bruker vanligvis krøllete anførselstegn i vannrett tekst og hjørneformer i loddrett tekst. En kinesisk frase i 『』 er derfor ikke automatisk en boktittel.

Loddrett tekst kan flytte hvor hjørnene sitter. Østasiatisk typografi plasserer åpnende og lukkende anførselstegn etter skriveretningen; den flyttingen lager ikke et annet tegn.

Hvor kommer disse parentesene fra?

De vokste fram av en tegnsettingstradisjon i utvikling. Fra tidligmoderne japansk trykk til Meiji-perioden utviklet sitat- og framhevingstegn seg gjennom trykke- og skolekonvensjoner. De skilte sitert tale og framhevede ord fra teksten rundt. Det doble tegnet utviklet seg innenfor den familien i stedet for å bli oppfunnet på en kjent dato.

Unicode-datoen, 1993, viser datakodingen, ikke tegnets fødsel.