Yi-stavelsen Git

Tegnet står for én Yi-stavelse; sammenhengen gir ordets betydning.

I den standardiserte Yi-skriften fra Liangshan, en region sørvest i Kina, er git den romaniserte betegnelsen for stavelsen; den siste t-en markerer en høy tone, altså et høyt toneleie. Det er en leseangivelse, ikke et engelsk ord eller et programnavn.

Den eldste bevarte daterte Yi-inskripsjonen finnes på en bronseklokke fra 1485. Årstallet daterer inskripsjonen, ikke starten på Yi-skriften. Tradisjonelle Yi-manuskripter førte videre religiøs, rituell, medisinsk, magisk og slektshistorisk kunnskap gjennom lokale linjer av bimo, Yi-ritualspesialister. Liangshans standardiserte Yi-skrift ble utformet i 1974 og offisielt kunngjort i 1980. Den gjorde offentlig skrift mulig i offisielle dokumenter, aviser og litteratur, og bidro til å bevare rituelle og episke tekster.

Hvorfor varierer Yi-skriften mellom regioner?

Lokale Yi-tradisjoner og Liangshan-standarden er forskjellige lag.

Eldre Yi-tradisjoner varierer i tegnform, hvilke tegn som brukes, og skriveretning. Tradisjonell ideografisk Yi-skrift — tegn som uttrykker betydninger — er forskjellig fra tradisjonen med kinesiske tegn. Liangshans standardiserte stavelsesskrift bygger i stedet på eldre nordlige Yi-former. Det knytter ꇚ til en bredere Yi-skrifttradisjon, men gjør ikke den moderne standarden utskiftbar med lokale former.

Standardiseringen endret skriftens rolle: lokale manuskripter bevarte rituell kunnskap og slektslinjer, mens Liangshan-standarden brukes til offentlig skrift og bevaring i nordlige Yi-samfunn. Den er ikke et universelt skriftsystem for alle Yi-språk.