Lite ideografisk komma

Det har samme tegnsettingsfunksjon som det ideografiske kommaet, men i en mindre kompatibilitetsform.

Et kompatibilitetstegn bevarer skiller som eldre kodinger trenger. Unicode knytter denne gruppen små former til CNS 11643, en kinesisk standard for tegnsett, og mapper ﹑ til U+3001 、 av hensyn til kompatibiliteten. Skrifter kan vise den mindre formen ulikt; NFKC-normalisering kan fjerne dette skillet.

Det vanlige kommaets historie er mye eldre enn FE51: En kilde fra Japans nasjonalbibliotek for parlamentet viser til 、 i et manuskript fra Nara-perioden som ble kopiert før 745. På kinesisk skiller det listeelementer; på japansk markerer det pauser eller grenser mellom leddsetninger. Koreanske satsregler angir ideografisk tegnsetting for loddrett tekst, mens vannrett koreansk vanligvis bruker det latinske kommaet.

Hvorfor ser det annerledes ut enn 、?

Størrelsen viser en kompatibilitetsform, ikke en annen tegnsettingsfunksjon.

Unicode viser til FE51 sammen med U+3001 og ︑. En diskusjon fra 2004 sier at de små formene ble lagt til slik at eldre kinesiske tegndata med to byte kunne konverteres til Unicode og tilbake uten å miste formen. Den sier også at den typografiske statusen deres er uklar, og foreslår en mulig forbindelse til marginaltegn i tradisjonell loddrett kinesisk tekst; dette er en mulighet, ikke et fastslått faktum.

Bør jeg bruke ﹑ i ny tekst?

Som regel ikke; bruk 、 hvis ikke det nøyaktige kildetegnet må bevares.

Velg 、 i ny tekst. Behold bare ﹑ når en kildefil eller en konverteringstest krever akkurat dette kodepunktet; vanlige lesere trenger ikke dette ekstra skillet.