Mandeisk tegnsetting

Det markerer et stort skille i mandeisk tekst.

Mandeisk skrift bruker få tegnsettingstegn. Et Unicode-forslag fra 2008 beskriver et mindre tegn for et kort skille, som et komma, og et større tegn for et stort skille, som et punktum. Det større tegnet, ࡞, kan stå i begynnelsen eller slutten av en tekstdel og gjøre grensen synlig.

Mandeisk skrift utviklet seg fra skriftformer som ble brukt i den sene parthiske perioden, de siste århundrene av det parthiske riket; den gjenkjennelige formen forbindes særlig med det andre århundret e.Kr. Historisk er den også knyttet til de regionale skriftene fra Elymais og Characene og til parthisk kanselliskrift, den formelle administrasjonsskriften i riket. Bokstavrekkefølgen følger den bredere arameiske alfabettradisjonen, som også finnes i hebraisk og syrisk.

Hvorfor kan mandeisk tegnsetting vises mindre?

I et manuskript kan det samme tegnet vises i mindre størrelse.

I kolofoner i religiøse manuskripter — avsluttende merknader på slutten av et manuskript — vises tegnet vanligvis mindre. Den mindre visningen er ikke et eget Unicode-tegn; størrelsen bestemmes av skrifttypen.

Et kodingsforslag fra 2008 beskriver tradisjonell og liturgisk bruk av mandeisk skrift i Iran, Irak og andre steder. Moderne nymandeisk skrivemåte bruker også tegnet som skille mellom tekstdeler.