Venstre vinkelparentes

I østasiatiske tekster åpner 〈 et tittelmerke, og 〉 lukker det.

Etter fastlandskinas tegnsettingsstandard fra 2011 er 〈〉 et enkelt tittelmerke for verk. Det kan ramme inn bøker, kapitler, artikler, tidsskrifter, filmer, musikk, programvare og andre navngitte verk. Hvis én tittel inneholder en annen, står den indre tittelen i 〈〉 og den ytre i 《》.

Taiwans utdanningsdepartement bruker hovedsakelig 《》 for bøker og 〈〉 for kortere verk som kapitler, sanger, filmer og malerier. Koreanske retningslinjer kaller 〈〉 홑화살괄호, omtrent «enkle pilparenteser», og bruker dem for undertitler, verk, virksomheter, lover og forskrifter. Japanske oversettelsesregler beholder tegnene bare når de står i kildeteksten.

Hvordan ble 〈 et tittelmerke?

Den moderne rollen vokste fram under en kinesisk tegnsettingsreform.

Hu Shi og andre forskere foreslo et nytt tegnsettingssystem i 1919; myndighetene godkjente et revidert forslag i 1920. Kinesisk skrift brukte allerede eldre lese- og layoutmerker.

Reformen ga tegnsettingen tydeligere oppgaver med å vise setningsstruktur og sammenhenger. Dette er den moderne historiske rammen for bruken som tittelmerke, men fastslår ikke tegnets nøyaktige første forekomst.

Hvorfor kan 〈 forveksles med en annen parentes?

Ulike tegnsett kan få nesten samme omriss.

〈 hører til østasiatisk tegnsetting og bruker full tegnbredde. Den matematiske formen ⟨ kan se nesten identisk ut, men brukes i formler; det smalere ASCII-tegnet < er et annet tegn.

Ifølge HTML-standarden begynner en starttagg med ASCII <, ikke med 〈. Når 〈 markerer en tittel, åpner det et par som lukkes med 〉.